Viktig: Vann den mindre i denne perioden. Akkurat nok til at jorden ikke tørker helt ut. Etter tre til fire uker begynner magien – små knopper dukker opp i tuppene.
Deretter kan du slå den på igjen, men ikke flytt den igjen! Dette er en vanlig feil. Julekaktus hater å bli flyttet etter knoppsjokk. Enhver liten endring, og den vil rett og slett miste knoppene sine.
Vanning som i tropene
På et tidspunkt sluttet jeg å behandle den som en kaktus. I stedet vanner jeg den rikelig og lar jorden tørke helt ut før jeg vanner den igjen. Vanner du den for ofte, råtner røttene. Vanner du den for sjelden, tørker knoppene ut.
Jeg plasserte en bolle med små steiner og vann under potten. Dette skaper fordampning og holder fuktigheten konstant – et triks jeg lærte fra en brasiliansk hagebok.
Jord og gjødsel – Mindre er mer.
Det som overrasket meg: Julekaktus vokser på grener i naturen! Ingen tung jord, ingen pottejord, men løs og luftig. Derfor blander jeg kaktusjord med litt orkidejord – slik at den holder seg godt drenert.
Etter blomstring (i januar eller februar) gir jeg den litt gjødsel. Ingenting sterkt – bare en lett flytende gjødsel for blomstrende planter. Så hviler den igjen til våren.
Min personlige historie med «Bestemor Lisas kaktus»
Jeg har nå tre julekaktus. Den eldste heter «Bestemor Lisa». Den tilhørte faktisk bestemoren min, som ga den til meg på 1980-tallet. Da hun døde, arvet jeg kaktusen – eller rettere sagt det som var igjen av den.
