Et annet kjennetegn er en økt åndelig følsomhet:
Intuisjoner som senere viser seg å være riktige.
Drømmer som oppfattes som budskap og advarsler.
En sterk følelse av at noe – eller noen – «ikke er riktig».
Å føle andres lidelse før de i det hele tatt snakker.
Disse kvinnene er som åndelige antenner, som oppdager det andre ikke kan se, og de føler seg ofte overveldet av det.
Det moderne samfunnet avviser denne følsomheten, men åndelig sett kan den være en gave:
et kall til beskyttelse, dømmekraft, bønn og åndelig årvåkenhet – ikke av frykt, men av kjærlighet.
3. Et dypt ønske om stillhet og ensomhet med Gud
Utvalgte kvinner trives ikke i konstant støy. Selv om de liker sosial interaksjon, føler de et dypt behov for:
Øyeblikk med fred og ensomhet.
Stillhet, borte fra skjermer og distraksjoner.
Tid for bønn, lesing av Skriften og stille ettertanke.
I slike øyeblikk føler de ofte:
En mental klarhet de tidligere manglet.
Svar på frykten sin.
En fred de ikke finner noe annet sted.
Åndelig sett oppleves denne stillheten som et rom hvor Gud hvisker til hjertene deres.
Deres tiltrekning til ensomhet er ikke isolasjon, men et kall til dypere fellesskap med Ham.
4. Avvisning og misforståelse gjennom livet
En av de vanskeligste utfordringene er syklusen av avvisning:
Å føle seg annerledes i familien.
